Har du noen gang sagt, eller tenkt, at du lever i et «organisert kaos»? Vel, dette er mye av kjernen av musikksjangeren, og senere klesstilen, som skulle ta verden med storm utover 90-tallet. Stylist i Carlings, Hege Golf, har tatt en prat med oss om grungen!
Skulle denne saken ha vært i ekte grunge-mentalitet, hadde den mest sannsynlig aldri blitt skrevet. Eller, den hadde vært gjennomsyret av ironi og mørk humor. Det første vet du nå ikke blir tilfellet. Det andre kan vi ikke gi noen løfter om at ikke vil forekomme.
Grungen er på mange måter en tilstand – en musikksjanger og en klesstil som egentlig aldri skulle ha blitt til. Allikevel hyller vi estetikken, og vi ender opp med å handle imot hva den i essensen er.
Henger du med? Hege Golf, stylist i Carlings og ekspert på 90-tallets heteste stilretninger, forklarer antistilen:
– Grunge style er litt sånn «jeg skal ikke bry meg om mote lenger», sier Hege.
90-tallet: grungens begynnelse
Sent på 80-tallet, i 1987 for å være eksakt, dannet en kar ved navn Kurt og en annen fyr ved navn Krist et band. Etter et par runder med ulike trommiser, var det Dave som skulle bli sittende bakerst på scenen. Bandet skulle definere tiåret i vente og påvirke både sin egen og kommende generasjoner. Nirvana ble bandnavnet, og musikken de lagde var en salig blanding av punk og heavy metal, med mørke, selvgranskende og gjerne en smule samfunnskritiske tekster. Dette er på mange måter opphavet til grungen – både musikken og stilen.
– Det første jeg forbinder med grunge og den stilen er Nirvana. Du har jo Pearl Jam også, men Nirvana kommer du ikke unna, sier Hege.
Rebelsk og uryddig: Grunge aesthetics på sitt beste
Både Nirvana og Pearl Jam har sine røtter i Seattle, Washington og nærliggende avkroker til metropolen. Seattle var ikke noen Eden på denne tiden, til tross for at det var en by i økonomisk vekst. Grått vær, økt dopbruk blant unge, og et stadig større skille mellom fattig og rik, var noen av grunnene til at ikke alle var gladlakser.
Som en trøblete ungdom med mer enn én demon innabords, skrev Kurt tekster som tydelig traff likesinnede i 90-tallets spede begynnelse. Tekstene gir en følelse av å høre kompisen din være forbanna på livet, men han har også gitt opp litt. Slik skulle stilen føles også. Grunge betyr tross alt motbydelig eller møkkete.
– Det er jo en motpart til 80-tallet som var mer luksuriøst, mens her skal det være «no fit». Det skal se litt uryddig ut, litt rebelsk, forklarer Hege.
Grunge style, work wear og antitrend
I denne delen av de forente stater, hadde befolkningen frem til nå tjent til livets opphold ved å jobbe i tradisjonelle yrker som tømrere eller fiskere. Arbeidet krevde slitesterke plagg som ikke kostet for mye, og derfor inneholder grunge-stilen også mye tradisjonelt work wear – musikerne hadde verken penger eller ork til å kle seg etter det samfunnet mente var trend.
– Du skal se litt shabby ut. Jeansene skal være hullete, overdelene skal være oversized, og også gjerne litt hullete. Det er utvaska t-skjorter, stripete gensere og flanellskjorter. Men de skulle du nærmest ikke ha på deg en gang. De skal gjerne være litt henslengt over skuldrene, eller for eksempel knyttet rundt livet, mimrer Hege og fortsetter:
– Du har også litt sånn cargo-aktige bukser og carpenter jeans. Det var gjerne en del work wear som ble brukt i grungen. Dette inkluderer også snekkerbuksen og overalls. Av skotøy var det for eksempel Dr. Martens og Converse vi så mye av.
Vintage og grunge style som statement
Ettersom det var en del sure miner generelt på 90-tallet, var det mange saker i samfunnet som kunne bli tatt tak i. Et av dem, om enn utilsiktet, var miljøperspektivet. Brukte klær og vintage var en stor del av grunge-looken, til tross for at det kanskje var av andre grunner enn å redde kloden på mikronivå.
Mens de rike ble rikere, spesielt i USA, ble de fattige fattigere. Det som en gang var solgt inn som mulighetenes land, hadde nå druknet i et fåtalls menneskers suksess. Gjenbruk, slitte klær og grunge som antitrend, var derfor i større grad en langfinger til kapitalismen og det glorifiserte Amerika. Disse kontrastene ser vi også i dag, mener Hege.
– Det er flere og flere som blir opptatt av å kjøpe vintage, eller ikke kjøpe altfor mye. Du kan bruke ting på nytt igjen, og det gjør ikke noe at plaggene er litt hullete. Det overforbruket, og den luksuriøse greia, er jo grunnen til at grungen kom. Du ser på mange yngre at det nå er populært å se ut som om man ikke bryr seg så mye. Det er veldig grunge.
Grunge style og layering – til kinderwhore og heroine chic
– Layering var stort! Lag-på-lag! Du kan ta en skjorte over en annen skjorte og toppe det hele med en jakke over der igjen, tipser stylisten.
Grungen er mye – og ingenting på en gang. Du har helt sikkert sett bildene av Kurt Cobain med det som kan se ut som en haug med skittentøy dratt over hodet. Ryktene sier at Kurt likte å gå med flere lag fordi han ville skjule hvor tynn han var. Andre mener det er en Seattle-greie. At det var vanlig å kle seg i lag på grunn av det vekslende været. Uansett var såkalt layering en big deal, og foruten t-skjorter, skjorter, cardigans og jakker, var også kjoler noe som ble brukt av både menn og kvinner. Dette skapte grobunn for de noe smalere klesstilene kinderwhore og heroine chic, der Courtney Love er stor inspirasjon for mange.
«Come As You Are»
I dag kan Aberdeen, hjembyen til Kurt Cobain, smykke seg med et helt spesielt velkomstskilt. Velkomsten leser selvfølgelig «velkommen til Aberdeen», men under står det «Come As You Are». En dedikasjon til det vi kan anta er byens største bragd, og ikke minst en oppfordring om at alle er velkomne. Og er det noe du bør ta med deg, om du virkelig ønsker å omfavne denne blandede stilen, så er det at ditt autentiske selv er nok. Det er det viktigste med grungestilen. Kurt skal tross alt selv ha sagt «I’d rather be dead than cool».