Vi tar deg gjennom historien til dongeribuksa med god hjelp fra Brand Director i Carlings, Petter Guttormsen.
Dongeri av alle slag florerer i butikkene og har vært en stor del av de siste tiårenes største trender. Men hvor stammer vårt aller kjæreste favorittstoff fra, og hvordan ble dongeribukser til? Historien er lang og strekker seg tilbake mange århundrer over flere verdensdeler. Sammen med Petter Guttormsen starter vi fra begynnelsen og tar deg med på denimreisen frem til i dag.
– Dongeri er et veldig takknemlig produkt å jobbe med, det er lett å bli glad i. For meg som alltid har vært veldig musikkinteressert og spilte i band i ungdommen, er det hele den «jeans i kulturen», og spesielt i musikkulturen, som fenger. Det er så mye historie og nostalgi, men samtidig mye nytt som er knyttet til denim-kulturen, og det er den jeg alltid har vært fasinert av.
GRUVEARBEIDERE: Dongeri ble tidlig brukt som arbeidstøy i gruvene. Her fra en av de mange gruvene i California i 1882.
Begynnelsen: Dongeri som arbeidstøy
Petter er mer opptatt av denim enn folk flest, og etter snart 20 år i Carlings og Levi’s Store, både i butikk og på kontor, kan han mye om jeans og dens oppstandelse. Dongeribuksas historie starter allerede så tidlig som 1600-tallet. Det var da denimstoff ble oppfunnet, henholdsvis i Italia og Frankrike. Stoffet hadde så god kvalitet at det ble essensielt i produksjon av arbeidstøy.
– Denim er et stoff som blir funnet opp i Frankrike og som først blir båret av franske og italienske sjømenn og militære. Det fant veien til andre deler av verden og ble oppkalt etter de stedene som tok det til seg, forteller Petter.
Ikke bare Europa har satt sitt preg på terminologien. Ordet dongeri stammer nemlig fra India, og ordet dungri som på hindi betyr «holdbart bomullsstoff av farget garn», og byen Dongri. Det var her land som Frankrike og Italia fikk indigo-fargen til å farge sine denim og jeans fra.
– Denimstoffet i India ble produsert i en by som heter Dongri, og defor ble dette senere opphavsnavnet til arbeidstøy i, blant annet, England. Dungarees, var en samlebetegnelse for arbeidstøy, men når vi snakker om dongeri her i Norge, så mener vi jo gjerne denimstoff, forklarer Petter.
Utover 1700- og 1800-tallet blir dongeri også en viktig del av arbeidstøyet til blant annet gruvearbeidere og gårdsarbeidere. Overallen blir et populært plagg som produseres av flere aktører.
DONGERIBUKSENS FAR: Levi Strauss oppfant den første jeansen sammen med Jacob Davis.
Levi Strauss, Jacob Davis og den første olabuksa
På midten av 1800-tallet flytter en kar ved navn Löb Strauss til New York fra Buttenheim i Bayern, Tyskland. I dag kjenner vi denne fyren bedre under navnet Levi Strauss, og det var han i samarbeid med skredderen Jacob Davis, som skulle skape det som ble dongeribuksene slik de er nå.
– Levi var en handelsmann som i utgangspunktet hadde mye denimstoff som han først solgte som teltduk. Han begynte etter hvert å lage arbeidstøy av denim før Jacob Davis kom inn i bildet. Jacob Davis hadde en ide om copper rivets, eller kobbernagler, som skulle forsterke alle steder der du var redd for at produktet skulle gå opp i sømmen. Han hadde ikke penger til å ta patent på copper rivets, men det hadde Levi. De gikk sammen om å betale for dette patentet og begynte å produsere copper riveted overalls, som ifølge dem selv, var det mest slitesterke arbeidstøyet på markedet, sier Petter.
TWO HORSE BRAND: Plakater uten mye tekst var en fordel for folk og potensielle jeanskunder som ikke kunne lese.
Den første dongeribuksa, som da ble kalt overalls eller waist overalls, hadde navnet XX, men fikk 1890 nummeret 501. Du kan fremdeles se en hyllest til XX-jeansen på «two horse brandet» i Levis-bukser den dag i dag, og 501 er fremdeles en godt solgt olabukse. Suksessen kom som følge av at buksene var av høyere kvalitet og var lett tilgjengelig.
– Det med slitestyrke ser man jo også i Levi’s sin two horse brand. Den er laget for å vise slitestyrken i et Levi’s-produkt.
Petter forklarer videre hvordan bildet av de to hestene som drar i hver sin ende av en Levis-jeans skulle illustrere den gode kvaliteten. Dette bilde kan du se på de aller fleste Levi’s som lages i dag også, og her er det flere påskeegg. For eksempel er datoen Strauss og Davis fikk patent på kobbernaglene lagt til i et banner under hestene. Det var nemlig den 20. Mai 1873 de fikk innvilget denne, og datoen blir i dag feiret som bursdagen til den originale dongeribuksa og 501.
POPULÆRE DONGERIBUKSER: Lee, Levis og Wrangler ble etter hvert sterke merkevarer, og dongeribukser ble etter hvert produsert til hele familien.
De tre store: Levi’s, Lee og Wrangler
Lenge var Levi’s rådende på markedet, men det er ikke dermed sagt at de ikke hadde konkurranse. Allerede i 1889 etablerte Henry David Lee det som senere skulle bli H.D. Lee Company, og i 1897 startet C.C. Hudson det som nå er kjent som Wrangler. Alle produserte de overalls som ble brukt til arbeidstøy. I førsteomgang ble plaggene kun laget til menn, men også kvinner ønsket å bruke det slitesterke plagget. Mange damer brukte mennene eller brødrenes dongeribukser, noe som gjorde at Levis så en mulighet for å utvide produksjonen, og i 1934 kom den første jeans-kolleksjonen for kvinner på markedet.
– På 30-tallet ble cowboy-livsstilen ble en trendinspirasjon også for storby-amerikanere. Damene på den tiden kjøpte nok ikke jeans fordi de skulle jobbe i det, men de tok inspirasjon fra ranch-liv og denim, og hvordan de brukte det der. Det gjorde det til storbymote og en del av populærkulturen.
IKONER I IKONISK JEANS: Stjerner som Marlon Brando og Marilyn Monroe ble ofte sett i dongeribukser fra Levi’s.
Dongeri som lerretet til populærkulturen
Dongeri var altså en trend blant mange allerede før andre verdenskrig, men skulle få en enda større og viktigere plass i motebildet da krigen var over.
– Amerikanske soldater i Europa hadde Levis som deres fritidsantrekk. De kom fra den nye verden og hjalp til med å frigjøre Europa, og ble hyllet som helter av åpenbare grunner. Det er klart at deres antrekk inspirerte en hel generasjon med etterkrigsungdom. De tar det med tilbake til USA, og filmer som Rebel Without a Cause og skuespillere som James Dean og Marlon Brando inspirerer til en ny, urban mote. Linken blir jo da til working class rebels som gikk med arbeidstøy og hadde jeans, hvit t-skjorte og skinnjakke. Så det rebelske blir mote som ikke kommer fra motehusene, men som kommer fra en subkultur.
Etter at filmikoner i stor grad hadde bidratt til å gjøre dongeribuksa til en trend, begynte både nye motehus og artister å slenge seg på moten. Dongeri vokste seg også stort gjennom hippie-kulturen på 60- og 70-tallet, før nye musikksjangre tok de til seg.
– Det som har gjort jeans relevant igjen og igjen, er jo mest av alt hvordan kulturstrømninger har tatt med seg denim og gjort det relevant på nytt. Hiphop gjorde denim relevant på nytt, grunge gjorde denim relevant på nytt, skating gjør denim relevant på sin måte. Det er alle de store, kulturelle strømningene, men også subkulturene som plukker det opp og gjør det til sitt eget. Etter hvert er det flere som ser det, også blir det ofte en ny klassiker.
– Tekstilmessig er denim lerretet til populærkulturen. Derfor synes jeg det er så kult å jobbe med, det er jo mine lidenskaper og interesser. Det er derfor jeg er nysgjerrig i og interessert i det.
Dongeri i dag
I dag er fremdeles dongeri mye brukt og ikke minst en stor del av de trendene vi ser på gata, på nett eller andre steder. Det solide tekstilet har ikke bare vist at det tåler påkjenning i form av bruk, men også tidens tann i motebildet. Ikke står utviklingen stille heller, forteller Petter.
– Det er så ikonisk, det er så evigvarende, det så både autentisk og innovativt da. Det er kanskje den viktigste tråden nå med tanke på hva som skjer på innovasjon rundt denim.
Videre forklarer Guttormsen at det er mange ulike steg som er blitt tatt for å bedre bærekraften i jeans-produksjon. Blant annet har merker som Levi’s og Karve brukt noe som heter cottonized hemp, og førstnevnte merke har i flere år brukt resirkulerte plastflasker som en del av stoffet. I dongeri-produksjon blir det brukt mye vann, noe som det også jobbes med å minimere. Laser og andre teknologier blir i større grad brukt for å kutte avfallsstoffer.
– Hvor lenge et produkt varer, hvor lenge du setter pris på det, og hvor lenge det lever i garderoben din, er for meg de viktigste elementene i bærekraft. Alt fra hva slags stoff som blir brukt og nye materialer som veves inn er med på å skape en innovasjon.
– Så man klarer igjennom den innovasjonen å drive ny relevans inn i denim og inn i jeans. Hvordan det kommer til å se ut i fremtiden er umulig å vite, men det kommer til å være der og være relevant i mange ulike stiluttrykk.
Dongeri – en trend som aldri dør
Fra arbeidstøy og brukstekstil til stoff som er brukt både i urban mote og high fashion, har denim hatt en lang og interessant reise. Reisen har strekt seg over hele verden, blant alle samfunnslag og de fleste hjem. Historiene er mange, noen er både bekreftede og ubekreftede myter, mens andre er fakta. Dette er også grunnen til at dongeri alltid vil være med oss og hvorfor vi finner det så interessant, mener Petter.
– Denim er jo overalt. Det har på mirakuløst vis alltid vært relevant. Det er relevant fra high end til massemarkedet og alt imellom. Det er klart trender er sykliske, og det kommer til å være perioder der det ikke er like relevant, men det er vanskelig å se for seg at det noensinne kommer til å bli spilt helt ut over sidelinjen.
– Det ser ikke gammelt og slitt ut, det ser gammelt, slitt og kjempeinteressant ut. I mine øyne er denim et av veldig få materialer som har den kvaliteten. At det å bruke det, slite det, og sette sitt preg på det, det gjør ikke at du bruker det opp – det gjør at du blir mer og mer glad i det og det ser mer autentisk og mer «ditt» ut. Denim er et lerret hvor du kan se levd liv om du behandler det riktig. Og egentlig når du behandler det skikkelig dårlig også, da er det veldig gøy, ler han.
Den korte historien om dongeri
1. Denim ble først oppfunnet i Frankrike og Italia på 1600-tallet
2. Tyskeren Levi Strauss startet en bedrift i San Fransisco på midten av 1800-tallet
3. Levi Strauss og skredderen Jacob Davis får patent på jeans med kobbernagler den 20. Mai 1873, og dette regnes fremdeles som jeansens bursdag.
4. Den første kolleksjonen med jeans til dame kom fra Levis i 1934.
5. Etter andre verdenskrig ble denim enda mer populært, denne gang som urban mote.
6. Filmen Rebel Without a Cause og skuespillere som James Dean og Marlon Brando gjør Levi’s 501 til kioskvelter.
7. Hippiekultur på 60- og 70-tallet, Hiphopkulturen på 80-tallet og grungen på 90-tallet er med på å videreføre trenden.
8. I dag er dongeri fremdeles aktuelt, og det jobbes enda mer med å gjøre tekstilet mer miljøvennlig.